HVEM HAR KIDNAPPET MIN VENNINNE? forts.

av Arne Skalmerås,   Side 1, 2, 3

 

Det er forferdelig mange destruktive sekter i dette landet, og møtene med dem var ikke alltid like hyggelige. Den verste opplevelsen hadde jeg da jeg oppsøkte en leir for den beryktede Moon-sekten.

Jeg fikk aldri være alene og ble snakket til hele tiden. Jeg ble vekket om natten, og hver dag måtte jeg være med på forelesninger i seks-åttte timer.

Gift i maten

For å få kontroll over meg, puttet de ett eller annet i maten min slik at jeg ble på godt humør.

Selv om jeg forsøkte å holde hodet klart og kom meg unna etter tre dager, ble jeg nødt til å oppsøke en profesjonell "de-programmerer" etterpå. Jeg var blitt helt gal i hodet allerede på de tre dagene, forteller Caroline.

Hun har ennå ikke helt gitt opp håpet om å finne venninnen, men nå har hun vært nødt til å ta en pause i letingen.

- Jakten holdt på å slite meg fullstending ut. Til slutt innså jeg at jeg er nødt til å ta vare på meg selv også, forteller Caroline, som ofte blir minnet om månedene på leting.

Farvel til nissemor

- Jeg får stadig vekk merkelige telefoner fra folk jeg kom i kontakt med, først og fremst sekt-medlemmer. Jeg har vært nødt til å skaffe meg en telefonsvarer, og tar aldri av røret før jeg hører hvem som snakker.

Nordmenn flest vil sikkert huske Caroline som Nissemor i Per Asplins oppsetning av Putti Plutti Pott.

- Det er nok ikke fritt for at mamma og pappa har vært litt bekymret for meg. Hver gang jeg snakker med pappa spør han bare om jeg ikke snart vil komme hjem og spille Nissemor igjen. Men jeg tror jeg er ferdig med den rollen for godt, slår Caroline fast.

Samtidig som hun lette etter venninnen, startet hun høsten 1988 på Grove School of Music i Los Angeles. Nå forsøker hun å etablere seg som sanger, komponist og produsent i showbiz-byen.

- Jeg syns det er deilig å prøve å skape meg en karriere på egen hånd. I Oslo ble jeg litt lei av å bare være "datteren til Per", innrømmer Caroline.