CAROLINE WATERS: ULYKKEN BLE ET VENDEPUNKT

- Jeg har vært på leting etter meg selv lenge.

Caroline Waters (46) har gledet Oslo-borgere med forestillingen "På Hengende Håret" og er nå i USA med den fengende musikkthrilleren. Forestillingen er basert på hennes egen livsreise etter at hun i 1984 ble utsatt for en alvorlig ulykke. Magasinet møter henne en høstdag i Oslo. Caroline drikker te og rister regn ut av det lange røde håret.

- De synlige skadene var lettere å leve med enn hodeskaden. Jeg har brukt mye av mitt voksne liv på å forsøke å hjelpe andre som er i tilnærmet samme situasjon, sier artisten

Som liten var hun barnestjerne, datter av Per Asplin og hadde timeplanen full. Hun var i TV-show, holdt konserter og var med i musikaler. Caroline Waters debuterte som sanger sammen med sin far allerede som toåring i 1968. Hennes første opptreden som skuespiller var i 1970, som Lille Caroline i julefilmen Putti Plutti Pott. Hun turnerte med Rikskonsertene som Kamomilla, som hovedrolleinnehaver i everntyrmusikalen "Jeg fant, jeg fant" og til slutt som Nissemor i Putti Plutti Pott.

Men, det er lenge siden hun deltok i juleforestillingen og eventyrmusikal. Caroline er voksen, står for lengst på egne bein som artist og har en rekke plateutgivelser bak seg.

- Minnene fra mesteparten av barne- og ungdomsårene ble borte etter ulykken, forklarer hun mens hun fortsetter:

- Jeg har gjort mye siden jeg sto på scenen sammen med min far. Og det har vært viktig for meg å skape min egen identitet. Det har vært veldig hyggelig at responsen på forestillingen "På Hengende Håret" har vært så god. Forestillingen handler om min egen reise etter at jeg ble både fysisk og psykisk skadet. Det handler om å finne frem til seg selv.

En lang reise

Caroline var 18 år da hun ble påkjørt da hun syklet på Vinderen. I et kryss smalt det. Venstrebenet ble knust og måtte gjenoppbygges,