CAROLINE ASPLIN - PÅ EGNE STRENGER, forts.

Stefanie reiste, to år gikk, og en dag i februar 1988 fikk Caroline beskjed om at Stefanie var savnet. Ikke på den andre siden av kloden, men i Nevada-ørkenen, i nabostaten til California. Og hun dro øyeblikkelig til USA for å finne igjen venninnen.

• Jeg leide en bil, kjøpte et gevær og begynte å lete. Jeg kjente igjen steder fra drømmene mine, jeg snakket med synske og jeg maste livet av politiet. Både det lokale politiet og FBI. Jeg lette i ørkenen i fire måneder, jeg lette som en gal, og ble nesten gal sjøl, jeg levde meg så mye inn i henne.

Hun fant ikke Stefanie, men hun fant mye annet rart, blandt annet korrupsjon og snusk innen politiet. Da ble det farlig, hun ble bedt om å komme seg ut av ørkenen og vekk, hun fikk valget mellom fortsatt leke detektiv eller gjøre noe med sitt eget liv. Hun valgte det siste. Tilsammen hadde hun bare hatt tre dager og fire timer sammen med Stefanie.

Musikken

Caroline begynte å skrive på et nytt kapittel, hun ble i USA, hun dro til California og kom inn på Grove School of Music i Los Angeles. Hun studerte sang, komposisjon og arrangering, og hun lærte å skrive tekster.

• Endelig hadde jeg funnet en plass i sola, endelig fikk jeg utfolde meg som jeg ville.

Caroline var som en orkan som var sluppet løs. Hun skrev musikk, hun komponerte og hun sang, samtidig som hun lærte. Hun laget prøvekasetter, sendte dem rundt i musikkmiljøet, og prøvde å få de riktige kontaktene.

• I fjor sommer spilte jeg inn "Compassion", med noen proffe musikere og noen fra skolen. Utgivelsen ble temmelig kaotisk, det tok et halvt år å få plata ferdig, tre dager før visumet mitt gikk ut.

Responsen var enorm, men Caroline måtte ta med seg alt sammen til Norge, og begynne på nytt. Hun gikk fra det ene plateselskapet til det andre, ingen ville utgi plata hennes. De syntes den var bra nok, men ikke norsk nok. Og plata var spilt inn i USA, på engelsk, og den handlet om Stefanie...

Rockefeller

Den store drømmen var å debutere på Rockefeller i Oslo, og få plata ut i Norge før jul. Hun rakk det såvidt.

• Jeg fikk en distribusjonsavtale for plata 14 dager før debutkonserten, og det var en ensom marsj mot målet, uten hjelp fra noen. Men nå er toget igang, nå har jeg fått realisert drømmen ordentli