I couldn't run away
Oooh, I couldn't run away
Oooh
Musikalsk gir Asplin oss et harmonisk uttrykk, bortsett fra en saksofon som høres "plaga" ut, som ligger oppå lydbildet og til og med blander seg inn i sangen hennes. Resultatet blir et lydbilde hvor saksofonen skurrer i et ellers harmonisk uttrykk, det skjærer oss i ørene og får oss til å lure på hva det er som skjer.
Den uønska mannen
I "Please Let Me Cry" forteller Asplin om en uønska tilnærmelse. Tekstens jeg ønsker ikke en tilnærmelse fra mannen i teksten, hun vil komme seg unna, klarer ikke det, og blir sint. Men når sinnet er borte, kommer medfølelsen irriterende nok frem. Musikalsk starter Caroline her med forsiktig gitarspill, som høres harmløs ut. Inntil hun kommer til He said that I looked so alone..., hvor
hun bryter opp med annen rytme og kraftig trommebruk og plusser på med en sint fiolin. Og stemmebruken går over til å være mer aggressiv og fortvilt. Med dette blir det en virkningsfull efffekt, som henger godt sammen med tekstens tema.
He came with a smile on his face
When he told me that he loved me
And I noticed the tears in his eyes
When he asked me if he could hold me
(...)
He said that I looked so alone
In the classroom when I was younger
He wanted to support me
Couldn't get his hands off me
When I tried to run away
He was always right in front of me
I got so mad but I felt so helpless
Og forsetter lenger ut i teksten med:
I stood with a smile on my face
When I told him to leave me alone
And I noticed the tears in my eyes
In the evening when my anger was gone
I wonder where they came from