I wonder what they wanted from me
I never cry for myself
Just feel anger or compassion
I can sacrifice my pride
I can fly with the thunder
That is welling up inside
I can scream so loud
What do you want
What do you want
Please let me cry
Jeg skal ikke skuffe dere med å røpe hele CD'ens innhold med en gang, for dere som ikke har hørt denne C'en. Det meste av det jeg har sagt hittil, er positivt. Likevel har jeg noen innvendinger. Jeg nevnte innledningsvis at musikken høres litt "polert" ut. For all del, dett er godt laga og Caroline Asplin kan mye om musikk, lage musikk, framføre den samt å skrive tekster. Men når jeg prover å "summe meg" for å prøve å få tak i hva som sitter igjen i meg av uttrykket som helhet, får jeg en opplevelse av at dette er så kontrollert. Da ønsker jg å oppleve en Caroline Asplin som slipper seg løs og bruker mer temperament. Når hun eksempelvis lager musikk om spennet mellom det "normale" og veltilpassa livet go livet til en som velger å leve uavhengig av det kjente og som kan klassifiseres som "normalt" (som hun gjør i "The Seagull"), så er dette en sterk problematikk. Den kan gi sterke opplevelser og følelser i folks liv. Da går det også an å bruke et musikalsk lydbilde som gir sterkere uttrykk for det. Men dette er min subjektive mening, det kan opplevves forskjellig fra lytter til lytter. Samtidig gjør denne CD'en meg nyskjerrig på fortsettelsen, jeg tror Caroline Asplin har mer å gå på. Jeg gleder meg til å høre fortsettelsen.
CAROLINE ASPLIN:
Compassion
CIA Productions 1992
(Dette er anmelderens tolkning av Compassion. Anmeldelsen er ikke basert på noe intervju. I neste nummer lar vi Caroline Asplin komme til orde selv. Red.)